 |
| Illustrasjon fra okonomiguro.blogspot.com |
Hvert år kommer det en rekke nye landsmenn til Norge. I 1987 var 1 % av grunnskoleelevene i Norge minoritetsspråklige. I 2010 passerte denne elevgruppen 10 % av elevmassen (SSB). Mange kommer til Norge med liten kunnskap om det norske samfunn, kultur og språk. Utviklingen i retning av multikulturell skole har gått raskt, og det er selvsagt mange utfordringer underveis. En av de viktigste utfordringene er å se på de minoritetsspråklige som en ressurs for skolen, og ikke som et problem. Målet for skolen må være å gjøre den mer felleskulturell hevder An-MagrittHauge( 2007). Med det mener hun en skole som ikke bare er åpen for nye impulser, men gjør det multikulturelle til det normale. En inkluderende skole er preget av likeverd og multikulturelt fellesskap hvor alle har respekt og toleranse for hverandre. Flerspråklighet blir i en inkluderende skole sett på som en ressurs. Et nøkkelord for å få dette til er tverrkulturell kommunikasjon.
Kulturell variasjon
Geert Hofstede har laget en finmasket typologi over variasjoner i kulturers verdisystem. Som Charles Cooper hevder i sin forelesing mener Hofstede at et av de grunnleggende skillene går mellom individualistiske og kollektivistiske kulturer. Typisk for de individualistiske kulturene, som f. eks. den norske, er at de er preget av lavkontekstkommunikasjoner og lav hierarkisk distanse mellom folk. Vi har også et monokront forhold til tid, en ting om gangen og en ikke-kontakt-kultur. I høykontekstkulturene som f. eks japansk og i latinamerikansk, krever tolkninger/avkodinger av utsagn at vi baserer oss mer på det implisitte, konteksten, situasjonen og samtalepartnerne sin posisjon til hverandre. Til motsetningene har vi kulturer, som f.eks. det skandinaviske, der mesteparten av budskapet kommer eksplisitt frem gjennom verbalspråket (Hofstede 1980).
Kulturell variasjon
Geert Hofstede har laget en finmasket typologi over variasjoner i kulturers verdisystem. Som Charles Cooper hevder i sin forelesing mener Hofstede at et av de grunnleggende skillene går mellom individualistiske og kollektivistiske kulturer. Typisk for de individualistiske kulturene, som f. eks. den norske, er at de er preget av lavkontekstkommunikasjoner og lav hierarkisk distanse mellom folk. Vi har også et monokront forhold til tid, en ting om gangen og en ikke-kontakt-kultur. I høykontekstkulturene som f. eks japansk og i latinamerikansk, krever tolkninger/avkodinger av utsagn at vi baserer oss mer på det implisitte, konteksten, situasjonen og samtalepartnerne sin posisjon til hverandre. Til motsetningene har vi kulturer, som f.eks. det skandinaviske, der mesteparten av budskapet kommer eksplisitt frem gjennom verbalspråket (Hofstede 1980).
Hvordan er ledere i skolen på ulike nivå med på å skape et mer inkluderende skolesamfunn for innvandrerne? Gir vi våre nye landsmenn en reell mulighet til å bli integrert i vårt norske samfunn?
Hva gjør vi rett i skolen og hvilke utfordringer møter vi i forhold til å skape et mer inkluderende elev- og arbeidsmiljø?
 |
| Illustrasjon fra canstockphoto.com |
Derfor er det utrolig viktig å få etniske minoriteter til å delta i samfunnet. Idrettslag anses å være gode arenaer for arbeid med integrering av barn og ungdom med flerkulturell bakgrunn. Deltakelse i kroppsøving vil gi de samme positive gevinstene. Her blir elevene kjent med hverandre på en annen måte enn i de teoretiske fagene. Eneste lille utfordring jeg har vært borti som kroppsøvingslærer har vært en jente med muslims bakgrunn som ikke kunne svømme sammen med gutter. Som sagt, et lite problem, som straks ble løst. I mat og helse tas det også hensyn til elever som f.eks. ikke spiser svinekjøtt.
Skolen kan også arrangere internasjonale dager hvor ulik kultur, historie, tradisjoner og matretter blir fremhevet. Skolen kan holde åpent etter skoletid slik at foreldre kan komme for å se hva elevene har jobbet med. Det kan også være lurt å ha flagg, med kart over hvor landet ligger, til alle elevene på skolen.
I tillegg er det også svært viktige at elevene involverer seg, tar i mot nye elever, enten de er norske eller kommer som innvandrere og ser på de om en ressurs.
Betydningen av foreldresamarbeid
Et aktivt samarbeid med foreldre er viktig. Dersom det er nødvendig må tolk fra tolketjenesten brukes. Vi bør ikke bruke elever som tolk. Det blir en stor belastning på eleven og er med på å undergrave foreldrerollen når vi lar elevene tolke. Vi har liten kontroll med hvordan det vi som skole formidler blir tolket og oversatt. På slike møter bør verdier og forventninger debatteres. Foreldrene vil oppleve at de får god kontakt med skolen og forståelse for hva som forventes av eleven og elevens skolefaglig progresjon. Det er viktig at vi møter foreldre og elever med et åpent sinn, uten fordommer og med forståelse av deres kulturelle bakgrunn. Skoleledelsen bør inspirere lærerne til å forstå betydningen av fordelene ved en multikulturell forandring for skolen. I skolen erfarer vi ofte at elever sier de forstår når vi stiller dem spørsmål, men følger vi opp dette spørsmålet avdekker vi ofte at eleven ikke har forstått spørsmålet, men svart ja av høflighet. Ja, det er helt typisk, svarer ofte foreldrene til disse elevene. Det er viktig at foreldregruppen støtter opp om og inkluderer innvandrerne. På den måten vil alle foreldre, uavhengig av nasjonalitet, få større kjennskap til hverandre og dermed bedre forståelse for de ulike kulturene.
Det er klart at skal vi lykkes med å gjøre skolesamfunnet mer inkluderende er det et felles ansvar. Fra toppen med politiske føringer, læreplaner, kommune, den enkelte skole med sine ansatte, elever og foresatte. Kunnskapen vi utvikler om den multikulturelle skolen er kunnskap som er i stadig utvikling. Kunnskapen må brukes til å iverksette god praksis. Er det da kunnskapsbasert når en gutt eller jente som kommer til Norge går et halvt til ett år på innføringsskole og deretter tilbakeføres til nærskolen ofte med minimale norskkunnskaper?
 |
| Illustrasjon fra 4bg.bloggspot,com |
Grip ut en hjelpende
 |
| Illustrasjon fra OpenClips-cc |
trenger det uavhengig
av kulturell bakgrunn.
Kongens nyttårstale fra 2010 illustrerer også viktigheten av kunnskap. Han hadde fokus på hvordan vi som nasjon må hjelpe hverandre i å se den berikelse våre nye landsmenn bringer inn. Dette handler om kunnskap til å forstå mangfold.
“Hvert eneste menneske har ressurser som kan brukes i fellesskapet vårt – uavhengig av nasjonalitet, helsetilstand, livserfaring, alder og sosiale forhold. Vi må bare hjelpe hverandre til å se dem, og legge til rette for å ta dem i bruk. En ressurs jeg håper arbeidsgivere i økende grad vet å verdsette, er den flerkulturelle kompetansen som mange i landet vårt besitter. Norsk ungdom født av foreldre med annen kulturell bakgrunn har en erfaring og en innsikt som blir stadig viktigere for oss i en mindre verden.”
Kilder:
Hauge, An-Magritt (2007): Den felleskulturelle skolen. Oslo: Universitetsforlaget
Hofstede, G. (1980). Culture's Consequences: International Differences in Work-Related Values. United Kingdom, SAGE Publication, Inc.
Nettside:
Billedbruk:
