Litt av hvert: mai 2014

Følgende dialog har jeg overhørt på min skole noen ganger:

-Den beskjeden har ikke jeg fått!

-Jo, den har du fått på e-post for noen dager siden.

- Ja vel, men jeg har hatt det så travelt, har ikke hatt tid til å lese mail på noen dager.

-Har du ikke hatt tid? Vi andre er jo inne på mailen flere ganger om dagen.

-Nei, har hatt så mange dobbeltimer og ikke hatt pauser.

De samme lærerne kan også hevde at de ikke har hatt tid til å skrive inn på arbeidsplanen på It’s learning til avtalt tid. Eller at Smart Board er bare i veien. Den dekker jo en tredjedel av tavlen og hindrer min tavleundervisning med kritt.

Hvorfor oppstår en slik samtale mellom mine kolleger i 2014? Er det mangel på vilje, kunnskaper og ferdigheter eller er det andre årsaker? Hva da med andre større utfordringer i bruken av de digitale verktøyene? Digitale ferdigheter er jo som alle lærere vet en av de grunnleggende ferdighetene.

Klasserommet, et møtested mellom to ulike generasjoner.

Dagens elever omtales av noen som nettgenerasjonen. Disse ungdommene har vokst opp med internett, PC og mobiltelefon og vet lite om hvordan livet var før disse teknologiske nyvinningene ble allemannseie. Denne generasjonen har gjennom de nye kommunikasjonsformene skapt sin egen verden der nettverket er blitt den viktigste kilden til uformell læring. Denne nettgenerasjonen er vokst opp i den digitale verden i motsetning til foreldregenerasjonen som står uten en digital oppvekst.

Barn ser ikke på blended learning som teknologi, sa June Breivik i vår forelesning 29.04.14. Barn og unge ser på internett som en selvfølge. De bruker interaksjonsmedier som en hvilken som helst kommunikasjonskanal. Elevene bruker snapcahat, deler bilder og video på instagram og andre sosiale medier.

Hvilke utfordringer møter vi i skolen i forhold til det digitale?

Skolens datapark er ofte i dårlig forfatning. På min skole har vi to datarom med stasjonære PCer og 60 bærbare maskiner fordelt på 15 klasserom. Vi har forholdsvis god nettilgang i alle rom på skolen. Men vi ønsker ett datarom i tillegg, slik at hvert trinn får sitt datarom. Det er stor rift om å booke de to datarommene og det blir veldig ofte først til mølla med å reservere rommene. Det blir tungvint å gå til andre rom for å låne deres bærbare maskiner. En konsekvens er at elever begynner å ta med egne maskiner.

En del lærere på skolen er passert 60, og bruker som unnskyldning at de skal snart gå av, så disse nyvinningen orker de ikke å sette seg inn i. Dessuten tar det så lang tid å sette seg inn i de nye digitale verktøyene, får vi ofte høre.

Noen læreres kompetanse er ikke god nok selv om de har fått opplæring. Ledelsen tilrettelegger for gjennomgang og opplæring av f.eks. bruk av Smart Board og Textpilot. De mest ivrige tar det straks i bruk, mens andre lar det gå i glemmeboken. Hvorfor?

Noen lærere ser nok også den digitale læringsarenaen som noe ukjent og litt skummelt. Skal de miste sin lærerrolle, må de gi slippe på læringsprinsippene som de har brukt i alle år? Kanskje frykter vi litt at elevene har større kompetanse på det digitale enn det læreren selv faktisk har. Alle har jo noen utfordringer med ny teknologi.

En mengde muligheter i den digitale verden.

Våre lærere har egen PC på arbeidsplassen i tillegg til egen maskin hjemme. Det finnes mange lærere på min skole med høy digital kompetanse som stadig vekk kurser seg. Disse lærerne deler gjerne sine erfaringer, men denne erfaringsutvekslingen er ikke satt i system. Spør du får du hjelp.

Å arbeide med det digitale gir oss mange fordeler og muligheter i skolen for økt delingskultur. Lærerne kan legge ut gode undervisningsopplegg og lenker til gode nettsider på skolens idebank på It’s learning. Dette gjør vi på vår skole, men etter hvert som tiden går er det færre og færre som legger noe ut på denne siden. Som ellers i skolen er en endringskultur vanskelig å få til dersom vi ikke holder trykket oppe og har fokus på det vi holder på med.

For elevene sin del har den digitale hverdagen gjort det enklere å følge med på hva som skal til enhver tid gjøres på skolen. Men det fordrer jo at elevene er opplært til å bruke det digitale verktøyet og faktisk går inn på klassens side på It’s learning og følger med på arbeidsplanene. Lærere kan legge inn notater fra forelesninger og gjennomganger av undervisningen på It’s learning enten en lagrer det direkte fra Smart Board eller skriver det i et dokument.

Omvendt undervisning, er også velegnet som digitalt verktøy. Fordelen med omvendt undervisning er at elevene kan stoppe, spole tilbake, høre på nytt, ta notater og høre og gjennomgå undervisningen når det passer.

En lukket facebookside for klassen er også et meget viktig verktøy. Her når du elevene kjapt, de er jo pålogget stort sett hele tiden. Du kan som lærer gi elevene beskjeder og påminnelser og elevene kan spørre hverandre om faglig hjelp dersom det er noe de lurer på.

Bruk av digitale verktøy fører til mindre tavlebruk, til større variasjon i undervisningen og dermed økt motivasjon og lærelyst. Skytjenester, der elevenes arbeid ligger i en nettsky, fører også til tettere dialog med lærer. Her kan arbeid kommenteres av både lærer og elever underveis.

Framtidsutsikter:

Dialogen i innledningen er fremdeles kjent på min arbeidsplass, selv om det heldigvis er sjelden.

Er skolen en sinke, har vi «teknofobi»? Neppe. Daglig omgir vi oss med digitale medier i en eller annen form; mobil, e-post eller søke på Internett. Men den digitale kompetansen skaper et skille mellom dem som behersker bruken og de som ikke gjør det. Lærere har nok ulik oppfatning av hva som er viktig digitale kompetanse. Hva da med elever om har lærere som vegrer seg for å gå inn i den digitale verden? Alle elever skal ha samme mulighet uavhengig av hvilken lærer de har. Her har ledelsen ved skolen et ansvar.

Med nye mediebrukere har medievanene endret seg radikalt. Elevene mine finner mer og mer fagstoff på nett. Generasjonskløften medfører at lærer og elev må lære av hverandre, vi er avhengig av hverandres kunnskaper og vi må da sammen klare å løse de utfordringer vi møter i undervisningen og i klasserommet. Vi lever i en rask utviklende digital verden. Skolen kan ikke skru tiden tilbake så derfor må vi hive oss på det digitale toget og ta i bruk de digitale læringsverktøyene og ta i bruk blogg, facebook, twitter, skytjenester.....