Å være skoleleder i dag er utfordrende. De har mange krav og
forventninger rettet mot seg som leder. I tillegg ser brukerne, skoleeierne og
forskerne med argusøyne på dem og den organisasjonen de leder. Lederne har krav
både nedenfra og ovenfra, fra brukerne og eierne, og må rapportere både i
forhold til det faglig pedagogiske og det administrative og ikke minst økonomi. Ledernes viktigste oppgave er imidlertid å lede en skolen slik at man i fellesskap når alle elevene.
Men i hvor stor grad har skolelederne innvirkning på elevenes kompetanse? Forskning viser at det er avgjørende at skoleleder støtter og motiverer lærerne og uttaler høye forventninger både til lærere og elever (Hattie).
Skoleleder må være som et nav i maskineriet, et midtpunkt, den mest
betydningsfulle, den som fronter det han tror på, har visjoner og mål, den som
smører og vedlikeholder systemet og holder hjulene i gang.
Er det flest muligheter eller flest begrensninger for en
skoleleder når han skal drifte en skole? Jeg ønsker å fokusere mest på
mulighetene en skoleleder har. Det er mye mer utviklende og se på muligheter
enn å henge seg opp i begrensinger som ofte kan være vanskelig å gjøre noe med.
Noen utfordringer kan være vanskelig å gjøre noe med, mens andre kan være med
på å skape nødvendige endringer for at skolen skal kunne bli god for alle (God skole). Hovedmålet med å drive
skole er formidling av fag, læring for elevene og helhetlig utvikling for alle elever etter den enkeltes forutsetninger og behov.
I St. meld 31(2007 – 2009) Kvalitet i skolen presiseres det at skoler som oppnår meget gode elevresultater kjennetegnes av en felles
skolekultur der lærerne og ledelsen jobber mot et felles mål, og der de
grunnleggende verdiene kan gjenfinnes i det praktiske arbeidet med elevene.
Å bygge et lag
Hva betyr så dette i praksis? Etter snart tretti års
erfaring fra grunnskolen tenker jeg at skoleledere er som folk flest ellers i
samfunnet, ulike. Men etter at det ble innført obligatorisk kursing,
rektorskolen, for rektorer og inspektører, er nok grunntanken til lederne blitt
mye mer homogen. Jeg tenker at en kan sammenligne det å lede en skole med det å
være manager for et fotballag. Det er å ha mål og en strategi for kvalitet, gode ferdigheter og holdninger,
forbilder og et godt samhold blant hele mannskapet. Dette er med på å skape gode
resultater. Sir Alex Ferguson bygget
ikke opp Manchester United til å bli et topplag på en sesong. Nei, han leitet
etter spillere som passet inn i filosofien til klubben. Slik burde det kanskje vært i
skolen. Ved nye skoler kan rektorer i stor grad velge sin stab og leite etter de
pedagogene som passer best inn i skolens mål og visjoner. Det er viktig for en
skoleleder å finne de rette profesjonelle lærerne som kan bidra til å løfte
skolen frem med faglig dyktighet, positiv innstilling og tro på at alle elevene
har et stort læringspotensial. Det er også essensielt at skolelederne søker etter og ansetter lærerne med fagutdanning i alle fag. Dette vil bidra til elevenes læring.
Skolen trenger mål og visjoner å strekke seg etter, mål som
er målbare og læringsrelaterte. Det er viktig at rektor er tydelig på hvilke
mål og visjoner skolen har og løfter dette frem blant lærerne, skoleeier og
brukerne, og forteller hvordan man skal oppnå disse målene. Rektor må tørre å
ta avgjørelser og prioriteringer ut fra hvilke mål og visjoner han og skolen har. Som skoleleder må man tørre å stå oppreist i manesjen selv om det kan blåse friskt. Skoleleder har ansvar for å drive forskningsbasert og få hele lærerstaben med seg. Forskningsbasert kunnskap vil gi effekt på elevenes læring (Robinson).
Skoleledere har sitt ledernettverk hvor de blir skolerte og kan
diskutere pedagogiske strategier og tiltak. De fleste skoler fremstår i dag som
lærende organisasjoner hvor det kollektive blir vektlagt. Lærerpersonalet blir
satt sammen i team på tvers av fagseksjoner og trinn for å drive
utviklingsarbeid med hovedgrunntanken å gjøre elevenes læring bedre. Å bygge en
skolekultur som fremmer elevenes læring er vesentlig, gode relasjoner mellom lærer og elev har vist seg som avgjørende. Effektive skoleledere
veileder og utvikler lærerne sine kontinuerlig og hjelper og støtter de lærerne
som strever i klasserommet.
Synlige skoleledere.
Skolelederne er etter hvert blitt mer synlig i klasserommene
etter at skolevandring ble innført. I forkant av skolevandringen avklares hva
ledelsen skal se etter, og i etterkant oppsummeres skolevandringen og
konklusjoner og eventuelle endringer og tiltak foretas. Jeg skulle ønske at skolevandring foregikk hyppigere, bl.a fordi det skjerper lærerne og gir gode utgangspunkt for faglige diskusjoner. På noen skoler
oppfordrer også ledelsen lærerne til å samarbeide om å utvikle og forbedre sin
undervisningspraksis, f.eks ved bruk av lesson study. Både
skoleeier og skoleledere oppfordrer også lærerne til å ta videre- og
etterutdanningskurs for å styrke både den enkelte lærers kompetanse og skolens
kompetanse. Det er da essensielt at lærere som kurses eller videreutdannes
deler sine erfaringer, sin nye kunnskap, med resten av kollegiet. Skoleledelsen
må gi lærerne tid og mulighet til å drive faglig utviklingsarbeid. Gode lærere
som får gode elevresultater må videreformidle denne kunnskapen til de andre i
personalet. Den gode skolen er preget av delingskultur med elevenes læring i
fokus. Klasseledelse er et satsingsområde på samtlige skoler. Ved innføringen
av avdelingsledere ved ungdomsskolene var en av grunntankene at det pedagogiske
utviklingsarbeidet skulle drives frem av avdelingslederne. Via avdelingslederne har rektor, etter min
mening hittil en noe ubenyttet mulighet til å påvirke skolens pedagogiske
utviklingsarbeid .
Proaktive
ledere
En god skoleledelse er en proaktiv ledelse som ligger i
forkant,
som holder fast ved systembyggingen, setter mål for skolen og
har tanker
om hvordan målene skal nås og ser opp og fremover.
Velfungerende skoleledelse kjennetegnes ved at skoleledelsen
aktivt engasjerer seg i skolens pedagogiske virksomhet. Robinson uttaler i skolelederen 5, 2014, at dess mer
ledere fokuserer på sine relasjoner og konsentrerer sitt arbeid om undervisning
og læring, som er kjernevirksomheten, desto større innflytelse har de på
elevenes læring. Instructional leadership (Robinson) har stor betydning for elevenes
læring. Skoleleder må være en katalysator for lærerne sine, det velfungerende
navet som sørger for at alt fungerer så optimalt som mulig slik at elvene får
gode læringsresultater. Selv skoleledere må hele tiden ta til seg ny lærdom.
Litteraturliste:
Hattie, John, 2013, Synlig læring
– for lærere, Cappelen Damm Akademisk
Stortingsmelding 19, 2009-2010:
Robinson, Viviane og Emstad, Anne Berit, Skoletinget 2012, The What and the How of Student-Centered Leadership: Implications from Research Evidence, Center for Educational leadership, University of Auckland
Skolelederen nr. 5, 2014:
Bilder:
Bilde 1
Bilde 2
Bilde 3
