Skoleleder som nav i elevens læring

Å være skoleleder i dag er utfordrende. De har mange krav og forventninger rettet mot seg som leder. I tillegg ser brukerne, skoleeierne og forskerne med argusøyne på dem og den organisasjonen de leder. Lederne har krav både nedenfra og ovenfra, fra brukerne og eierne, og må rapportere både i forhold til det faglig pedagogiske og det administrative og ikke minst økonomi. Ledernes viktigste oppgave er imidlertid å lede en skolen slik at man i fellesskap når alle elevene.

Men i hvor stor grad har skolelederne innvirkning på elevenes kompetanse? Forskning viser at det er avgjørende at skoleleder støtter og motiverer lærerne og uttaler høye forventninger både til lærere og elever (Hattie). Skoleleder må være som et nav i maskineriet, et midtpunkt, den mest betydningsfulle, den som fronter det han tror på, har visjoner og mål, den som smører og vedlikeholder systemet og holder hjulene i gang.

Er det flest muligheter eller flest begrensninger for en skoleleder når han skal drifte en skole? Jeg ønsker å fokusere mest på mulighetene en skoleleder har. Det er mye mer utviklende og se på muligheter enn å henge seg opp i begrensinger som ofte kan være vanskelig å gjøre noe med. Noen utfordringer kan være vanskelig å gjøre noe med, mens andre kan være med på å skape nødvendige endringer for at skolen skal kunne bli god for alle (God skole). Hovedmålet med å drive skole er formidling av fag, læring for elevene og helhetlig utvikling for alle elever etter den enkeltes forutsetninger og behov.

I St. meld 31(2007 – 2009) Kvalitet i skolen presiseres det at skoler som oppnår meget gode elevresultater kjennetegnes av en felles skolekultur der lærerne og ledelsen jobber mot et felles mål, og der de grunnleggende verdiene kan gjenfinnes i det praktiske arbeidet med elevene.

Å bygge et lag

Hva betyr så dette i praksis? Etter snart tretti års erfaring fra grunnskolen tenker jeg at skoleledere er som folk flest ellers i samfunnet, ulike. Men etter at det ble innført obligatorisk kursing, rektorskolen, for rektorer og inspektører, er nok grunntanken til lederne blitt mye mer homogen. Jeg tenker at en kan sammenligne det å lede en skole med det å være manager for et fotballag. Det er å ha mål og en strategi for kvalitet, gode ferdigheter og holdninger, forbilder og et godt samhold blant hele mannskapet. Dette er med på å skape gode resultater.  Sir Alex Ferguson bygget ikke opp Manchester United til å bli et topplag på en sesong. Nei, han leitet etter spillere som passet inn i filosofien til klubben. Slik burde det kanskje vært i skolen. Ved nye skoler kan rektorer i stor grad velge sin stab og leite etter de pedagogene som passer best inn i skolens mål og visjoner. Det er viktig for en skoleleder å finne de rette profesjonelle lærerne som kan bidra til å løfte skolen frem med faglig dyktighet, positiv innstilling og tro på at alle elevene har et stort læringspotensial. Det er også essensielt  at skolelederne søker etter og ansetter lærerne med fagutdanning i alle fag. Dette vil bidra til elevenes læring.

Skolen trenger mål og visjoner å strekke seg etter, mål som er målbare og læringsrelaterte. Det er viktig at rektor er tydelig på hvilke mål og visjoner skolen har og løfter dette frem blant lærerne, skoleeier og brukerne, og forteller hvordan man skal oppnå disse målene. Rektor må tørre å ta avgjørelser og prioriteringer ut fra hvilke mål og visjoner han og skolen har. Som skoleleder må man tørre å stå oppreist i manesjen selv om det kan blåse friskt. Skoleleder har ansvar for å drive forskningsbasert og få hele lærerstaben med seg. Forskningsbasert kunnskap vil gi effekt på elevenes læring (Robinson).

Skoleledere har sitt ledernettverk hvor de blir skolerte og kan diskutere pedagogiske strategier og tiltak. De fleste skoler fremstår i dag som lærende organisasjoner hvor det kollektive blir vektlagt. Lærerpersonalet blir satt sammen i team på tvers av fagseksjoner og trinn for å drive utviklingsarbeid med hovedgrunntanken å gjøre elevenes læring bedre. Å bygge en skolekultur som fremmer elevenes læring er vesentlig, gode relasjoner mellom lærer og elev har vist seg som avgjørende. Effektive skoleledere veileder og utvikler lærerne sine kontinuerlig og hjelper og støtter de lærerne som strever i klasserommet.

Synlige skoleledere.

Skolelederne er etter hvert blitt mer synlig i klasserommene etter at skolevandring ble innført. I forkant av skolevandringen avklares hva ledelsen skal se etter, og i etterkant oppsummeres skolevandringen og konklusjoner og eventuelle endringer og tiltak foretas. Jeg skulle ønske at skolevandring foregikk hyppigere, bl.a fordi det skjerper lærerne og gir gode utgangspunkt for faglige diskusjoner. På noen skoler oppfordrer også ledelsen lærerne til å samarbeide om å utvikle og forbedre sin undervisningspraksis, f.eks ved bruk av lesson study. Både skoleeier og skoleledere oppfordrer også lærerne til å ta videre- og etterutdanningskurs for å styrke både den enkelte lærers kompetanse og skolens kompetanse. Det er da essensielt at lærere som kurses eller videreutdannes deler sine erfaringer, sin nye kunnskap, med resten av kollegiet. Skoleledelsen må gi lærerne tid og mulighet til å drive faglig utviklingsarbeid. Gode lærere som får gode elevresultater må videreformidle denne kunnskapen til de andre i personalet. Den gode skolen er preget av delingskultur med elevenes læring i fokus. Klasseledelse er et satsingsområde på samtlige skoler. Ved innføringen av avdelingsledere ved ungdomsskolene var en av grunntankene at det pedagogiske utviklingsarbeidet skulle drives frem av avdelingslederne.  Via avdelingslederne har rektor, etter min mening hittil en noe ubenyttet mulighet til å påvirke skolens pedagogiske utviklingsarbeid .

Proaktive ledere

En god skoleledelse er en proaktiv ledelse som ligger i forkant, 

som holder fast ved systembyggingen, setter mål for skolen og 

har tanker om hvordan målene skal nås og ser opp og fremover.

                                                                          

Velfungerende skoleledelse kjennetegnes ved at skoleledelsen aktivt engasjerer seg i skolens pedagogiske virksomhet. Robinson uttaler i skolelederen 5, 2014, at dess mer ledere fokuserer på sine relasjoner og konsentrerer sitt arbeid om undervisning og læring, som er kjernevirksomheten, desto større innflytelse har de på elevenes læring. Instructional leadership (Robinson) har stor betydning for elevenes læring. Skoleleder må være en katalysator for lærerne sine, det velfungerende navet som sørger for at alt fungerer så optimalt som mulig slik at elvene får gode læringsresultater. Selv skoleledere må hele tiden ta til seg ny lærdom.

Litteraturliste:

Hattie, John, 2013, Synlig læring – for lærere, Cappelen Damm Akademisk

God skole: http://www.godskole.no/utfordringer-i-skolen

Stortingsmelding 19, 2009-2010:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2009-2010/Meld-St-19-20092010/2.html?id=608026

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2009-2010/Meld-St-19-20092010/8/3/6.html?id=608091

Robinson, Viviane og Emstad, Anne Berit, Skoletinget 2012, The What and the How of Student-Centered Leadership: Implications from Research Evidence, Center for Educational leadership, University of Auckland

http://www.ks.no/PageFiles/24955/VivianeRobinson.pdf

Lesson study: http://www.youtube.com/watch?v=y-Yjl6cH3hE

Skolelederen nr. 5, 2014:

http://nslf.no/images/Marketing/skolelederen/2014/99235_Skolelederen_5_14_korr3.pdf

Bilder:

Bilde 1

http://www.godskole.no/file/thumb/file/5/503810&width=3280&height=2466&zwidth=3280&zheight=2466&x=1653&y=1239.jpg

Bilde 2

http://i.istockimg.com/file_thumbview_approve/10769236/2/stock-photo-10769236-search.jpg

Bilde 3

https://encrypted-tbn3.gstatic.com/images?q=tbn:ANd9GcQlcCjkXr6PUqIYqCIZIHbe-629Kjt1bwTGB_gdfq0k9YynmGiQ

Er skolen en sinke i den digitale revolusjonen?

Bildet tatt fra Nordahl Grieg vgs

Følgende dialog har jeg overhørt på min skole noen ganger:

-Den beskjeden har ikke jeg fått!

-Jo, den har du fått på e-post for noen dager siden.

- Ja vel, men jeg har hatt det så travelt, har ikke hatt tid til å lese mail på noen dager.

 -Har du ikke hatt tid? Vi andre er jo inne på mailen flere ganger om dagen.

-Nei, har hatt så mange dobbeltimer og ikke hatt pauser.

De samme lærerne kan også hevde at de ikke har hatt tid til å skrive inn på arbeidsplanen på It’s learning til avtalt tid.  Eller at Smart Board er bare i veien. Den dekker jo en tredjedel av tavlen og hindrer min tavleundervisning med kritt.

Hvorfor oppstår en slik samtale mellom mine kolleger i 2014? Er det mangel på vilje, kunnskaper og ferdigheter eller er det andre årsaker? Hva da med andre større utfordringer i bruken av de digitale verktøyene?  Digitale ferdigheter er jo som alle lærere vet en av de grunnleggende ferdighetene.

Klasserommet, et møtested mellom to ulike generasjoner.

Dagens elever omtales av noen som nettgenerasjonen. Disse ungdommene har vokst opp med internett, PC og mobiltelefon og vet lite om hvordan livet var før disse teknologiske nyvinningene ble allemannseie. Denne generasjonen har gjennom de nye kommunikasjonsformene skapt sin egen verden der nettverket er blitt den viktigste kilden til uformell læring. Denne nettgenerasjonen er vokst opp i den digitale verden i motsetning til foreldregenerasjonen som står uten en digital oppvekst.

Barn ser ikke på blended learning som teknologi, sa June Breivik i vår forelesning 29.04.14. Barn og unge ser på internett som en selvfølge. De bruker interaksjonsmedier som en hvilken som helst kommunikasjonskanal. Elevene bruker snapcahat, deler bilder og video på instagram og andre sosiale medier.

Hvilke utfordringer møter vi i skolen i forhold til det digitale?

Skolens datapark er ofte i dårlig forfatning. På min skole har vi to datarom med stasjonære PCer og 60 bærbare maskiner fordelt på 15 klasserom.  Vi har forholdsvis god nettilgang i alle rom på skolen. Men vi ønsker ett datarom i tillegg, slik at hvert trinn får sitt datarom. Det er stor rift om å booke de to datarommene og det blir veldig ofte først til mølla med å reservere rommene. Det blir tungvint å gå til andre rom for å låne deres bærbare maskiner. En konsekvens er at elever begynner å ta med egne maskiner.

En del lærere på skolen er passert 60, og bruker som unnskyldning at de skal snart gå av, så disse nyvinningen orker de ikke å sette seg inn i. Dessuten tar det så lang tid å sette seg inn i de nye digitale verktøyene, får vi ofte høre.

Noen læreres kompetanse er ikke god nok selv om de har fått opplæring. Ledelsen tilrettelegger for gjennomgang og opplæring av f.eks. bruk av Smart Board og Textpilot. De mest ivrige tar det straks i bruk, mens andre lar det gå i glemmeboken. Hvorfor?

Noen lærere ser nok også den digitale læringsarenaen som noe ukjent og litt skummelt. Skal de miste sin lærerrolle, må de gi slippe på læringsprinsippene som de har brukt i alle år? Kanskje frykter vi litt at elevene har større kompetanse på det digitale enn det læreren selv faktisk har. Alle har jo noen utfordringer med ny teknologi.

En mengde muligheter i den digitale verden.

Våre lærere har egen PC på arbeidsplassen i tillegg til egen maskin hjemme. Det finnes mange lærere på min skole med høy digital kompetanse som stadig vekk kurser seg. Disse lærerne deler gjerne sine erfaringer, men denne erfaringsutvekslingen er ikke satt i system.  Spør du får du hjelp.

Å arbeide med det digitale gir oss mange fordeler og muligheter i skolen for økt delingskultur. Lærerne kan legge ut gode undervisningsopplegg og lenker til gode nettsider på skolens idebank på It’s learning. Dette gjør vi på vår skole, men etter hvert som tiden går er det færre og færre som legger noe ut på denne siden. Som ellers i skolen er en endringskultur vanskelig å få til dersom vi ikke holder trykket oppe og har fokus på det vi holder på med.

For elevene sin del har den digitale hverdagen gjort det enklere å følge med på hva som skal til enhver tid gjøres på skolen. Men det fordrer jo at elevene er opplært til å bruke det digitale verktøyet og faktisk går inn på klassens side på It’s learning og følger med på arbeidsplanene. Lærere kan legge inn notater fra forelesninger og gjennomganger av undervisningen på It’s learning enten en lagrer det direkte fra Smart Board eller skriver det i et dokument.

Omvendt undervisning, er også velegnet som digitalt verktøy. Fordelen med omvendt undervisning er at elevene kan stoppe, spole tilbake, høre på nytt, ta notater og høre og gjennomgå undervisningen når det passer.

En lukket facebookside for klassen er også et meget viktig verktøy. Her når du elevene kjapt, de er jo pålogget stort sett hele tiden. Du kan som lærer gi elevene beskjeder og påminnelser og elevene kan spørre hverandre om faglig hjelp dersom det er noe de lurer på.

Bruk av digitale verktøy fører til mindre tavlebruk, til større variasjon i undervisningen og dermed økt motivasjon og lærelyst. Skytjenester, der elevenes arbeid ligger i en nettsky, fører også til tettere dialog med lærer. Her kan arbeid kommenteres av både lærer og elever underveis.

Framtidsutsikter:

Dialogen i innledningen er fremdeles kjent på min arbeidsplass, selv om det heldigvis er sjelden.

Er skolen en sinke, har vi «teknofobi»? Neppe. Daglig omgir vi oss med digitale medier i en eller annen form; mobil, e-post eller søke på Internett. Men den digitale kompetansen skaper et skille mellom dem som behersker bruken og de som ikke gjør det. Lærere har nok ulik oppfatning av hva som er viktig digitale kompetanse. Hva da med elever om har lærere som vegrer seg for å gå inn i den digitale verden?  Alle elever skal ha samme mulighet uavhengig av hvilken lærer de har. Her har ledelsen ved skolen et ansvar.

Med nye mediebrukere har medievanene endret seg radikalt. Elevene mine finner mer og mer fagstoff på nett. Generasjonskløften medfører at lærer og elev må lære av hverandre, vi er avhengig av hverandres kunnskaper og vi må da sammen klare å løse de utfordringer vi møter i undervisningen og i klasserommet. Vi lever i en rask utviklende digital verden. Skolen kan ikke skru tiden tilbake så derfor må vi hive oss på det digitale toget og ta i bruk de digitale læringsverktøyene og ta i bruk blogg, facebook, twitter, skytjenester.....

Illustrasjon tatt fra Digilærer 

Kilder:

Grunnleggende ferdigheter:

http://www.udir.no/Upload/larerplaner/lareplangrupper/RAMMEVERK_grf_2012.pdf?epslanguage=no

Forelesning av June Breivik BI 29.04.14

Omvendt undervisning:

https://sites.google.com/site/omvendtundervisning/

Bergens tidende, teknologien danker ut tavleundervisningen:

http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Teknologien-danker-ut-tavleundervisning-3004109.html

Nordiske mediedager:

http://www.nordiskemediedager.no/nyheter/medieundersokelsen-2014-resultat/

Video fra youtube:

http://www.youtube.com/watch?v=KiOxZ5uJyyE

Bilde 1: Tatt fra Nordahl Grieg vgs, foto Tor Høvik:

http://bt.mnocdn.no/incoming/article3004106.ece/ALTERNATES/w980c169/nordahlg2f.jpg?updated=121120130636

Bilde 2 tatt fra Digilærer, foto Jostein Saakvitne 2006:

http://www.mediekunnskap.no/digilaerer/

HVORDAN MØTER SKOLEN VÅRE NYE LANDSMENN?

Illustrasjon fra okonomiguro.blogspot.com

Den flerkulturelle skolen.

Hvert år kommer det en rekke nye landsmenn til Norge. I 1987 var 1 % av grunnskoleelevene i Norge minoritetsspråklige. I 2010 passerte denne elevgruppen 10 % av elevmassen (SSB). Mange kommer til Norge med liten kunnskap om det norske samfunn, kultur og språk. Utviklingen i retning av multikulturell skole har gått raskt, og det er selvsagt mange utfordringer underveis. En av de viktigste utfordringene er å se på de minoritetsspråklige som en ressurs for skolen, og ikke som et problem. Målet for skolen må være å gjøre den mer felleskulturell hevder An-MagrittHauge( 2007). Med det mener hun en skole som ikke bare er åpen for nye impulser, men gjør det multikulturelle til det normale. En inkluderende skole er preget av likeverd og multikulturelt fellesskap hvor alle har respekt og toleranse for hverandre. Flerspråklighet blir i en inkluderende skole sett på som en ressurs. Et nøkkelord for å få dette til er tverrkulturell kommunikasjon.

Kulturell variasjon

Geert Hofstede har laget en finmasket typologi over variasjoner i kulturers verdisystem. Som Charles Cooper hevder i sin forelesing mener Hofstede at et av de grunnleggende skillene går mellom individualistiske og kollektivistiske kulturer. Typisk for de individualistiske kulturene, som f. eks. den norske, er at de er preget av lavkontekstkommunikasjoner og lav hierarkisk distanse mellom folk. Vi har også et monokront forhold til tid, en ting om gangen og en ikke-kontakt-kultur.  I høykontekstkulturene som f. eks japansk og i latinamerikansk, krever tolkninger/avkodinger av utsagn at vi baserer oss mer på det implisitte, konteksten, situasjonen og samtalepartnerne sin posisjon til hverandre. Til motsetningene har vi kulturer, som f.eks. det skandinaviske, der mesteparten av budskapet kommer eksplisitt frem gjennom verbalspråket (Hofstede 1980).

Hvordan er ledere i skolen på ulike nivå med på å skape et mer inkluderende skolesamfunn for innvandrerne? Gir vi våre nye landsmenn en reell mulighet til å bli integrert i vårt norske samfunn?

Hva gjør vi rett i skolen og hvilke utfordringer møter vi i forhold til å skape et mer inkluderende elev- og arbeidsmiljø?

Illustrasjon fra canstockphoto.com

De mest iøynefallende utfordringene vi møter i skolen i dag er språkproblemer. Mange barn og unge kommer til Norge uten å kunne språket. Nærskolen skal da sammen med elev og foresatte ha et møte for å kartlegge og vurdere den nye elevens muligheter for å kunne gå på nærskolen eller om eleven bør begynne på et innføringssenter med særskilt språkopplæring. Et dilemma her blir ofte om en skal gå på nærskolen med norsktalende elever eller på et innføringssenter uten elever med norsk som morsmål. All erfaring tilsier at barn og ungdom lærer seg raskest norsk når de er i norsktalende miljøer, både på skole og i fritiden.

Derfor er det utrolig viktig å få etniske minoriteter til å delta i samfunnet. Idrettslag anses å være gode arenaer for arbeid med integrering av barn og ungdom med flerkulturell bakgrunn. Deltakelse i kroppsøving vil gi de samme positive gevinstene. Her blir elevene kjent med hverandre på en annen måte enn i de teoretiske fagene. Eneste lille utfordring jeg har vært borti som kroppsøvingslærer har vært en jente med muslims bakgrunn som ikke kunne svømme sammen med gutter. Som sagt, et lite problem, som straks ble løst. I mat og helse tas det også hensyn til elever som f.eks. ikke spiser svinekjøtt.

Skolen kan også arrangere internasjonale dager hvor ulik kultur, historie, tradisjoner og matretter blir fremhevet. Skolen kan holde åpent etter skoletid slik at foreldre kan komme for å se hva elevene har jobbet med. Det kan også være lurt å ha flagg, med kart over hvor landet ligger, til alle elevene på skolen.

I tillegg er det også svært viktige at elevene involverer seg, tar i mot nye elever, enten de er norske eller kommer som innvandrere og ser på de om en ressurs.

Betydningen av foreldresamarbeid

Et aktivt samarbeid med foreldre er viktig. Dersom det er nødvendig må tolk fra tolketjenesten brukes. Vi bør ikke bruke elever som tolk. Det blir en stor belastning på eleven og er med på å undergrave foreldrerollen når vi lar elevene tolke. Vi har liten kontroll med hvordan det vi som skole formidler blir tolket og oversatt. På slike møter bør verdier og forventninger debatteres. Foreldrene vil oppleve at de får god kontakt med skolen og forståelse for hva som forventes av eleven og elevens skolefaglig progresjon. Det er viktig at vi møter foreldre og elever med et åpent sinn, uten fordommer og med forståelse av deres kulturelle bakgrunn. Skoleledelsen bør inspirere lærerne til å forstå betydningen av fordelene ved en multikulturell forandring for skolen.  I skolen erfarer vi ofte at elever sier de forstår når vi stiller dem spørsmål, men følger vi opp dette spørsmålet avdekker vi ofte at eleven ikke har forstått spørsmålet, men svart ja av høflighet. Ja, det er helt typisk, svarer ofte foreldrene til disse elevene. Det er viktig at foreldregruppen støtter opp om og inkluderer innvandrerne. På den måten vil alle foreldre, uavhengig av nasjonalitet, få større kjennskap til hverandre og dermed bedre forståelse for de ulike kulturene.

Felles ansvar

Det er klart at skal vi lykkes med å gjøre skolesamfunnet mer inkluderende er det et felles ansvar. Fra toppen med politiske føringer, læreplaner, kommune, den enkelte skole med sine ansatte, elever og foresatte. Kunnskapen vi utvikler om den multikulturelle skolen er kunnskap som er i stadig utvikling. Kunnskapen må brukes til å iverksette god praksis. Er det da kunnskapsbasert når en gutt eller jente som kommer til Norge går et halvt til ett år på innføringsskole og deretter tilbakeføres til nærskolen ofte med minimale norskkunnskaper?

Illustrasjon fra 4bg.bloggspot,com

Grip ut en hjelpende

Illustrasjon fra OpenClips-cc

hånd til de som
trenger det uavhengig
av kulturell bakgrunn.                  

Kongens nyttårstale fra 2010 illustrerer også viktigheten av kunnskap. Han hadde fokus på hvordan vi som nasjon må hjelpe hverandre i å se den berikelse våre nye landsmenn bringer inn. Dette handler om kunnskap til å forstå mangfold.
“Hvert eneste menneske har ressurser som kan brukes i fellesskapet vårt – uavhengig av nasjonalitet, helsetilstand, livserfaring, alder og sosiale forhold. Vi må bare hjelpe hverandre til å se dem, og legge til rette for å ta dem i bruk. En ressurs jeg håper arbeidsgivere i økende grad vet å verdsette, er den flerkulturelle kompetansen som mange i landet vårt besitter. Norsk ungdom født av foreldre med annen kulturell bakgrunn har en erfaring og en innsikt som blir stadig viktigere for oss i en mindre verden.”

Kilder:

Hauge, An-Magritt (2007): Den felleskulturelle skolen. Oslo: Universitetsforlaget

Hofstede, G. (1980). Culture's Consequences: International Differences in Work-Related Values. United Kingdom, SAGE Publication, Inc.

Nettside:

http://www.geerthofstede.com/

http://www.haugenbok.no/resultat.cfm?st=simple&isbn=9788215008370&gclid=CKH60Ib5lL0CFaHVcgodJXkA2w

http://www.tolkeportalen.no

http://www.regjeringen.no/nb/sok.html?querystring=mangfold+og+mestring+kap+8&id=86008

http://www.udir.no/Spesielt-for/Minoritetsspraklige-elever/

Billedbruk:

http://okonomiguro.blogspot.no/2010/04/arbeidsmiljutfordringer.html

http://ec.l.thumbs.canstockphoto.com/canstock12533513.jpg

https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhGp88DKqSJG3o2-MuaL-97lydpiEBehyphenhyphenghoCrkqtbJmEWydUhijczako8aMT01eX5gLFK7gr4yvyimeBJy3DGR2JjYj87cRLqwyXE35xwgLN5r3Hh6B47QiPDqSbk_5R1NTNXbDJJzgE1e/s1600/blogg+3+bilde+4.jpg

http://pixabay.com/static/uploads/photo/2013/07/13/11/47/welcome-158655_640.png?i

Lærerrollen i stadig forandring

Hvilken rolle skal lærerne ha? Hvilke rolle skal den enkelte lærer ha i vårt kunnskapssamfunn? Er det blitt for mye individualisering i læreryrket, i skolen og i samfunnet generelt?

I skolen har vi sett en tendens til individualisering i læreryrket. Alle lærerne er inne i sine egne klasser i skolen bak lukkede dører og det er liten tid til kunnskapsdeling. Vi får styring istedenfor ledelse, og det å være vanlig holder ikke i dag.

Lærerrollens utvikling har vært stor gjennom det siste århundre. Tidligere, i industrisamfunnet, ble læreren sett på med stor status og autoritet på lik linje med presten og lensmannen. Læreren var kunnskapsbærer og kanskje den eneste vei til kunnskap. Den tidens skole var preget av lite foreldreinvolvering. Foreldrene overlot mye av ansvaret for barnas utvikling og suksess til læreren og skolen. Læreren kunne alltid skape et gangs menneske av barna. Elevene gikk på skolen for å lære å lese til konfirmasjonsundervisningen. 

I overgangen fra industri til kunnskapssamfunn, medførte det et behov for å forandre forståelsen av kunnskapsbegrepet som ble utviklet i industrisamfunnet. I industrisamfunnet var seleksjon, å velge bort elever fra videre skolegang, en av lærerens viktigste oppgaver (Dale, 2010).

I dag er en av lærerens viktige oppgaver å inkludere alle elever, motivere de for videre skolegang og studier. Likevel har læreren i dag mistet mye av sin autoritet. Som kunnskapsformidler i dagens skole, har samfunnsutviklingen med blant annet internett og sosiale medier blitt en konkurrerende formidlingskanal til læreren og skolen.  I tillegg har vi nå fått et stort foreldreengasjement.  Foreldre er i dag bevisst sin rolle i forhold til barnas læring og er i større grad utdanningsmessig kvalifisert til en slik oppgave. I dag er fokuset rettet mot elevenes rettigheter og mindre på pliktene. Vi har beveget oss fra tanken om det kollektive til det individualistiske.

Skolen har i dag fått mange nye oppgaver. Spesielt settes det krav til lærerens profesjonalitet på mange områder. Lærerkompetanse betyr at alle lærere må inneha både fagkunnskap, didaktisk kompetanse, endring og utviklingskompetanse, yrkesetisk kompetanse og sosial kompetanse.

Skal skolen støtte opp om den individualistiske, egosentrerte tankegangen som er i dag, eller stoppe opp, ta et steg tilbake og finne tilbake til den kollektive, solidariske tankegangen? Er vi i ferd med å bli fanget i selvopptattheten slik Øhra hevder i et intervju i Telemarksavisen 06.12.13. ”Man iscenesetter seg selv som unik og vellykket, og ikke påvirket av andre” (Øhra, 2013). En av de viktigste oppgavene til skolen er å føre barn og ungdom inn i verden og gjøre den enda bedre. Dette blir svært vanskelig dersom elevene kun får mulighet til å være i sin individuelle selvrealiserende verden uten forståelse for andre. Dette er et dannelsesprosjekt.  Tør vi voksne å være litt gammeldagse og kjedelig?  Tør vi stå for våre verdier og meninger?  Alle har en mening om skolen og lærerne. Lærerne har en viktig funksjon i å høyne moralen i samfunnet, til å bygge opp folk og til å stå imot ytre press.  

I dag møter lærerne en helt annen type elever enn tidligere. De har lett tilgang på kunnskap og kan shoppe i kunnskapskanaler. Elevene er i dag online hele døgnet.  Grunnen til at de er på sosiale medier er nok forventninger, krav fra andre til å vise at du lykkes og være tilgjengelig hele tiden.

Dette er utfordrende for lærerne og derfor må lærerne bry seg om elevene på helt andre måter enn tidligere, for eksempel om betydningene av å bruke sosiale medier. Mange elever er glade når lærerne bryr seg og setter ned foten for mobil- og databruk i timene. Elevenes bruk av sosiale medier og eksempelvis kjøp av merkeklær er deres catwalk. Da er lærerens utfordring å holde fast ved skolen som allmenndannende, ta inn over seg utfordringer i tiden og formidle verdier forankret i vårt demokratiske og inkluderende samfunn.

Utfordring for læreren blir å bruke sin kompetanse på alle områder. Spesielt viktig blir klasseledelse. Jeg synes den relasjonsorienterte ledelse, hvor hovedpoenget er å få de du skal lede til å lykkes, er helt sentral. Den relasjonsorienterte ledelsen er noe du bygger opp i fellesskap med andre kolleger, men i størst grad utvikler sammen med elevene. I denne ledelsesteorien mener jeg læreren har større muligheter til å fremstå som troverdig. Dette er fordi at mennesker som opparbeider gode relasjoner til hverandre og stoler på hverandre vil vise hverandre gjensidig respekt.  I tillegg vil lærere som er dyktig i å praktisere transformasjonsledelse (Martinsen, 2012) være gode lærere. Transformasjonaledere er karismatiske, inspirerende, stimulerende og tar individuelle hensyn. Slike ledere ser enkeltindividet i tillegg til hele elevgruppen.

Hvis lærerne skal klare å stå imot press fra elevene, f.eks. når de maser om å få være på internett, handler denne kampen om blant annet klasseledelse. Vi bør skape en debatt om hvordan praktisere rollen som lærer og hvilken klasseledelse som kan være en motkultur til den individualistiske trenden.  Vi er alle avhengig av fellesskapet ellers vil samfunnet gå i oppløsning og hvert individ vil bare bli mer og mer egoistisk og den individualistiske kultur vil dominere. Fellesskapet løfter de som deltar. Samarbeid vil føre til at løfter hverandre fram og profesjonaliserer hverandre.

Kilder:

Dale, E. L. (2010). Kunnskapsløftet. På vei mot felles kvalitetsansvar. Oslo: Universitetsforlaget.

Martinsen, Ø. L. (red) (2012). Perspektiver på ledelse. 3. utgave. Oslo: Gyldendal akademiske. http://www.gyldendal.no/Faglitteratur/OEkonomi-og-administrasjon/Organisasjon-ledelse/Perspektiver-paa-ledelse

 Øhra, M. (2013). –Det er nesten et tabu og være vanlig, av Ørnulf Hjort-Sørensen. I Telemarksavisa 06.12.13. http://wp.home.hive.no/moh/files/2014/01/Telemarksavisa0

Bilder hentet fra

Creative commons 

https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjCfm1zPZL1R0JbLJv_06JXqBttPYIRUnU2tF1FrNb1vK3DZGZSGjXh-7WkpB6_5CIvrwSETcbscMSOlVl0wRVD5Q0TGaKXG4U1-6U8tCfg4uKcwkX_YiJrFHDFjLjRtojvmeLnN4bLovTs/h120/teacher.jpg

https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjXE6xhmZJJa4FfpwWwX8U9NP28nkI_DgDr2f6fmxi5JJvzl5BODq374DVvgE0dfUiWFVpHALE7vbvWN33l5JkfAVb3SHEBWrooJsND1GTYpejniSaZ78jyfsRUbpshQ7wC0jp4SnIgC7vU/h103/7195048056_c4b2912c92_b.jpg