Hvilken rolle skal lærerne ha? Hvilke rolle skal den enkelte
lærer ha i vårt kunnskapssamfunn? Er det blitt for mye individualisering i læreryrket,
i skolen og i samfunnet generelt?
I skolen har vi sett en tendens til individualisering i
læreryrket. Alle lærerne er inne i sine egne klasser i skolen bak lukkede dører
og det er liten tid til kunnskapsdeling. Vi får styring istedenfor ledelse, og
det å være vanlig holder ikke i dag.
Lærerrollens utvikling har vært stor gjennom det siste
århundre. Tidligere, i industrisamfunnet, ble læreren sett på med stor status
og autoritet på lik linje med presten og lensmannen. Læreren var kunnskapsbærer
og kanskje den eneste vei til kunnskap. Den tidens skole var preget av lite
foreldreinvolvering. Foreldrene overlot mye av ansvaret for barnas utvikling og
suksess til læreren og skolen. Læreren kunne alltid skape et gangs menneske av
barna. Elevene gikk på skolen for å lære å lese til
konfirmasjonsundervisningen.
I overgangen fra industri til kunnskapssamfunn, medførte det
et behov for å forandre forståelsen av kunnskapsbegrepet som ble utviklet i
industrisamfunnet. I industrisamfunnet var seleksjon, å velge bort elever fra
videre skolegang, en av lærerens viktigste oppgaver (Dale, 2010).
I dag er en av lærerens viktige oppgaver å inkludere alle
elever, motivere de for videre skolegang og studier. Likevel har læreren i dag
mistet mye av sin autoritet. Som kunnskapsformidler i dagens skole, har
samfunnsutviklingen med blant annet internett og sosiale medier blitt en
konkurrerende formidlingskanal til læreren og skolen. I tillegg har vi nå fått et stort
foreldreengasjement. Foreldre er i dag
bevisst sin rolle i forhold til barnas læring og er i større grad utdanningsmessig
kvalifisert til en slik oppgave. I dag er fokuset rettet mot elevenes
rettigheter og mindre på pliktene. Vi har beveget oss fra tanken om det
kollektive til det individualistiske.
Skolen har i dag fått mange nye oppgaver. Spesielt settes det
krav til lærerens profesjonalitet på mange områder. Lærerkompetanse betyr at
alle lærere må inneha både fagkunnskap, didaktisk kompetanse, endring og
utviklingskompetanse, yrkesetisk kompetanse og sosial kompetanse.
Skal skolen støtte opp om den individualistiske,
egosentrerte tankegangen som er i dag, eller stoppe opp, ta et steg tilbake og
finne tilbake til den kollektive, solidariske tankegangen? Er vi i ferd med å
bli fanget i selvopptattheten slik Øhra hevder i et intervju i Telemarksavisen
06.12.13. ”Man iscenesetter seg selv som unik og vellykket, og ikke påvirket av
andre” (Øhra, 2013). En av de viktigste oppgavene til skolen er å føre barn og
ungdom inn i verden og gjøre den enda bedre. Dette blir svært vanskelig dersom
elevene kun får mulighet til å være i sin individuelle selvrealiserende verden
uten forståelse for andre. Dette er et dannelsesprosjekt. Tør vi voksne å være litt gammeldagse og
kjedelig? Tør vi stå for våre verdier og
meninger? Alle har en mening om skolen
og lærerne. Lærerne har en viktig funksjon i å høyne moralen i samfunnet, til å
bygge opp folk og til å stå imot ytre press.
I dag møter lærerne en helt annen type elever enn tidligere.
De har lett tilgang på kunnskap og kan shoppe i kunnskapskanaler. Elevene er i
dag online hele døgnet. Grunnen til at
de er på sosiale medier er nok forventninger, krav fra andre til å vise at du
lykkes og være tilgjengelig hele tiden.
Dette er utfordrende for lærerne og derfor må lærerne bry
seg om elevene på helt andre måter enn tidligere, for eksempel om betydningene
av å bruke sosiale medier. Mange elever er glade når lærerne bryr seg og setter
ned foten for mobil- og databruk i timene. Elevenes bruk av sosiale medier og
eksempelvis kjøp av merkeklær er deres catwalk. Da er lærerens utfordring å
holde fast ved skolen som allmenndannende, ta inn over seg utfordringer i tiden
og formidle verdier forankret i vårt demokratiske og inkluderende samfunn.
Utfordring for læreren blir å bruke sin kompetanse på alle
områder. Spesielt viktig blir klasseledelse. Jeg synes den relasjonsorienterte
ledelse, hvor hovedpoenget er å få de du skal lede til å lykkes, er helt
sentral. Den relasjonsorienterte ledelsen er noe du bygger opp i fellesskap med
andre kolleger, men i størst grad utvikler sammen med elevene. I denne
ledelsesteorien mener jeg læreren har større muligheter til å fremstå som
troverdig. Dette er fordi at mennesker som opparbeider gode relasjoner til
hverandre og stoler på hverandre vil vise hverandre gjensidig respekt. I tillegg vil lærere som er dyktig i å
praktisere transformasjonsledelse (Martinsen, 2012) være gode lærere.
Transformasjonaledere er karismatiske, inspirerende, stimulerende og tar
individuelle hensyn. Slike ledere ser enkeltindividet i tillegg til hele
elevgruppen.
Hvis lærerne skal klare å stå imot press fra elevene, f.eks.
når de maser om å få være på internett, handler denne kampen om blant annet
klasseledelse. Vi bør skape en debatt om hvordan praktisere rollen som lærer og
hvilken klasseledelse som kan være en motkultur til den individualistiske trenden. Vi er alle avhengig av fellesskapet ellers
vil samfunnet gå i oppløsning og hvert individ vil bare bli mer og mer
egoistisk og den individualistiske kultur vil dominere. Fellesskapet løfter de
som deltar. Samarbeid vil føre til at løfter hverandre fram og
profesjonaliserer hverandre.
Kilder:
Dale, E. L. (2010). Kunnskapsløftet. På vei mot felles
kvalitetsansvar. Oslo: Universitetsforlaget.
Martinsen, Ø. L. (red) (2012). Perspektiver på ledelse. 3.
utgave. Oslo: Gyldendal akademiske. http://www.gyldendal.no/Faglitteratur/OEkonomi-og-administrasjon/Organisasjon-ledelse/Perspektiver-paa-ledelse
Øhra, M. (2013). –Det
er nesten et tabu og være vanlig, av Ørnulf Hjort-Sørensen. I Telemarksavisa
06.12.13. http://wp.home.hive.no/moh/files/2014/01/Telemarksavisa0
Bilder hentet fra
Creative commons
https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjCfm1zPZL1R0JbLJv_06JXqBttPYIRUnU2tF1FrNb1vK3DZGZSGjXh-7WkpB6_5CIvrwSETcbscMSOlVl0wRVD5Q0TGaKXG4U1-6U8tCfg4uKcwkX_YiJrFHDFjLjRtojvmeLnN4bLovTs/h120/teacher.jpg
https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjXE6xhmZJJa4FfpwWwX8U9NP28nkI_DgDr2f6fmxi5JJvzl5BODq374DVvgE0dfUiWFVpHALE7vbvWN33l5JkfAVb3SHEBWrooJsND1GTYpejniSaZ78jyfsRUbpshQ7wC0jp4SnIgC7vU/h103/7195048056_c4b2912c92_b.jpg
Interessant problemstilling du løfter frem her, Frode. Kanskje noe av den moderne lærerjobben ligger i å være en trygg klippe i en kaotisk verden av sosiale medier og kunnskapskanaler? En av dagens store utfordringer ligger i å utnytte det enorme potensialet i alle informasjonskanalene på riktig måte.
SvarSlettHer var det mange gode refleksjoner. Jeg tenker at en av de store utfordringene for oss lærere er at vi skal være veiledere i et terreng som stadig forandrer seg og som mange av oss ikke vokste opp i. Det er egentlig ikke noe valg, verden forandrer seg selv om vi ikke gjør det. Spørsmålet blir da hva slags rolle skal læreren spille i fremtiden. Dette tror det er lurt at man tar debatt på i skolen i stedet for å diskutere organisering av neste uke og bruk av gymsal.
SvarSlett