tirsdag 18. februar 2014

Lærerrollen i stadig forandring

Hvilken rolle skal lærerne ha? Hvilke rolle skal den enkelte lærer ha i vårt kunnskapssamfunn? Er det blitt for mye individualisering i læreryrket, i skolen og i samfunnet generelt?

I skolen har vi sett en tendens til individualisering i læreryrket. Alle lærerne er inne i sine egne klasser i skolen bak lukkede dører og det er liten tid til kunnskapsdeling. Vi får styring istedenfor ledelse, og det å være vanlig holder ikke i dag.

Lærerrollens utvikling har vært stor gjennom det siste århundre. Tidligere, i industrisamfunnet, ble læreren sett på med stor status og autoritet på lik linje med presten og lensmannen. Læreren var kunnskapsbærer og kanskje den eneste vei til kunnskap. Den tidens skole var preget av lite foreldreinvolvering. Foreldrene overlot mye av ansvaret for barnas utvikling og suksess til læreren og skolen. Læreren kunne alltid skape et gangs menneske av barna. Elevene gikk på skolen for å lære å lese til konfirmasjonsundervisningen. 

I overgangen fra industri til kunnskapssamfunn, medførte det et behov for å forandre forståelsen av kunnskapsbegrepet som ble utviklet i industrisamfunnet. I industrisamfunnet var seleksjon, å velge bort elever fra videre skolegang, en av lærerens viktigste oppgaver (Dale, 2010).

I dag er en av lærerens viktige oppgaver å inkludere alle elever, motivere de for videre skolegang og studier. Likevel har læreren i dag mistet mye av sin autoritet. Som kunnskapsformidler i dagens skole, har samfunnsutviklingen med blant annet internett og sosiale medier blitt en konkurrerende formidlingskanal til læreren og skolen.  I tillegg har vi nå fått et stort foreldreengasjement.  Foreldre er i dag bevisst sin rolle i forhold til barnas læring og er i større grad utdanningsmessig kvalifisert til en slik oppgave. I dag er fokuset rettet mot elevenes rettigheter og mindre på pliktene. Vi har beveget oss fra tanken om det kollektive til det individualistiske.

Skolen har i dag fått mange nye oppgaver. Spesielt settes det krav til lærerens profesjonalitet på mange områder. Lærerkompetanse betyr at alle lærere må inneha både fagkunnskap, didaktisk kompetanse, endring og utviklingskompetanse, yrkesetisk kompetanse og sosial kompetanse.

Skal skolen støtte opp om den individualistiske, egosentrerte tankegangen som er i dag, eller stoppe opp, ta et steg tilbake og finne tilbake til den kollektive, solidariske tankegangen? Er vi i ferd med å bli fanget i selvopptattheten slik Øhra hevder i et intervju i Telemarksavisen 06.12.13. ”Man iscenesetter seg selv som unik og vellykket, og ikke påvirket av andre” (Øhra, 2013). En av de viktigste oppgavene til skolen er å føre barn og ungdom inn i verden og gjøre den enda bedre. Dette blir svært vanskelig dersom elevene kun får mulighet til å være i sin individuelle selvrealiserende verden uten forståelse for andre. Dette er et dannelsesprosjekt.  Tør vi voksne å være litt gammeldagse og kjedelig?  Tør vi stå for våre verdier og meninger?  Alle har en mening om skolen og lærerne. Lærerne har en viktig funksjon i å høyne moralen i samfunnet, til å bygge opp folk og til å stå imot ytre press.  

I dag møter lærerne en helt annen type elever enn tidligere. De har lett tilgang på kunnskap og kan shoppe i kunnskapskanaler. Elevene er i dag online hele døgnet.  Grunnen til at de er på sosiale medier er nok forventninger, krav fra andre til å vise at du lykkes og være tilgjengelig hele tiden.
Dette er utfordrende for lærerne og derfor må lærerne bry seg om elevene på helt andre måter enn tidligere, for eksempel om betydningene av å bruke sosiale medier. Mange elever er glade når lærerne bryr seg og setter ned foten for mobil- og databruk i timene. Elevenes bruk av sosiale medier og eksempelvis kjøp av merkeklær er deres catwalk. Da er lærerens utfordring å holde fast ved skolen som allmenndannende, ta inn over seg utfordringer i tiden og formidle verdier forankret i vårt demokratiske og inkluderende samfunn.

Utfordring for læreren blir å bruke sin kompetanse på alle områder. Spesielt viktig blir klasseledelse. Jeg synes den relasjonsorienterte ledelse, hvor hovedpoenget er å få de du skal lede til å lykkes, er helt sentral. Den relasjonsorienterte ledelsen er noe du bygger opp i fellesskap med andre kolleger, men i størst grad utvikler sammen med elevene. I denne ledelsesteorien mener jeg læreren har større muligheter til å fremstå som troverdig. Dette er fordi at mennesker som opparbeider gode relasjoner til hverandre og stoler på hverandre vil vise hverandre gjensidig respekt.  I tillegg vil lærere som er dyktig i å praktisere transformasjonsledelse (Martinsen, 2012) være gode lærere. Transformasjonaledere er karismatiske, inspirerende, stimulerende og tar individuelle hensyn. Slike ledere ser enkeltindividet i tillegg til hele elevgruppen.

Hvis lærerne skal klare å stå imot press fra elevene, f.eks. når de maser om å få være på internett, handler denne kampen om blant annet klasseledelse. Vi bør skape en debatt om hvordan praktisere rollen som lærer og hvilken klasseledelse som kan være en motkultur til den individualistiske trenden.  Vi er alle avhengig av fellesskapet ellers vil samfunnet gå i oppløsning og hvert individ vil bare bli mer og mer egoistisk og den individualistiske kultur vil dominere. Fellesskapet løfter de som deltar. Samarbeid vil føre til at løfter hverandre fram og profesjonaliserer hverandre.




Kilder:
Dale, E. L. (2010). Kunnskapsløftet. På vei mot felles kvalitetsansvar. Oslo: Universitetsforlaget.
Martinsen, Ø. L. (red) (2012). Perspektiver på ledelse. 3. utgave. Oslo: Gyldendal akademiske. http://www.gyldendal.no/Faglitteratur/OEkonomi-og-administrasjon/Organisasjon-ledelse/Perspektiver-paa-ledelse
 Øhra, M. (2013). –Det er nesten et tabu og være vanlig, av Ørnulf Hjort-Sørensen. I Telemarksavisa 06.12.13. http://wp.home.hive.no/moh/files/2014/01/Telemarksavisa0

Bilder hentet fra
Creative commons 

https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjCfm1zPZL1R0JbLJv_06JXqBttPYIRUnU2tF1FrNb1vK3DZGZSGjXh-7WkpB6_5CIvrwSETcbscMSOlVl0wRVD5Q0TGaKXG4U1-6U8tCfg4uKcwkX_YiJrFHDFjLjRtojvmeLnN4bLovTs/h120/teacher.jpg

https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjXE6xhmZJJa4FfpwWwX8U9NP28nkI_DgDr2f6fmxi5JJvzl5BODq374DVvgE0dfUiWFVpHALE7vbvWN33l5JkfAVb3SHEBWrooJsND1GTYpejniSaZ78jyfsRUbpshQ7wC0jp4SnIgC7vU/h103/7195048056_c4b2912c92_b.jpg








2 kommentarer:

  1. Interessant problemstilling du løfter frem her, Frode. Kanskje noe av den moderne lærerjobben ligger i å være en trygg klippe i en kaotisk verden av sosiale medier og kunnskapskanaler? En av dagens store utfordringer ligger i å utnytte det enorme potensialet i alle informasjonskanalene på riktig måte.

    SvarSlett
  2. Her var det mange gode refleksjoner. Jeg tenker at en av de store utfordringene for oss lærere er at vi skal være veiledere i et terreng som stadig forandrer seg og som mange av oss ikke vokste opp i. Det er egentlig ikke noe valg, verden forandrer seg selv om vi ikke gjør det. Spørsmålet blir da hva slags rolle skal læreren spille i fremtiden. Dette tror det er lurt at man tar debatt på i skolen i stedet for å diskutere organisering av neste uke og bruk av gymsal.

    SvarSlett