KLASSELEDELSE- ULIKE UTFORDRINGER

“Alle vet veldig godt hva god klasseledelse innebærer”, er uttalelser jeg flere ganger har hørt fra mine kolleger. Spørsmålet mitt blir da: Hvorfor lykkes ikke flere med god klasseledelse?

Etter Stortingsmeldingen om ungdomstrinnet, Motivasjon- Mestring-Muligheter (Meld. St. 22 (2010-2011)) er klasseledelse løftet frem som satsingsområde.  Satsingen er presisert i rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet 2012-2017 (Utdanningsdirektoratet, 2012).

Klasseledelse består av lærerens evne til å skape et positivt klima og læringsmiljø, motivere elevene til arbeidsinnsats og etablere og opprettholde arbeidsro. Denne oppfatningen av klasseledelse har mange. Utfordringen er å utøve klasseledelse slik at det blir et godt arbeidsmiljø, læringsklima og gode relasjoner. Nordahl (2012) skiller mellom situasjonsbestemt klasseledelse og strategisk klasseledelse. Den situasjonsbestemte klasseledelsen handler om lærerens direkte møte med elevene i ulike situasjoner i undervisningen, mens strategisk klasseledelse peker på lærerens planlegging og forberedelse av undervisningen.

En del lærere mislykkes i utøvelsen av den situasjonsbestemte klasseledelsen. Her svikter de ofte når det gjelder å holde struktur, rutiner og regler som er bestemt. Et eksempel er:

Elever i en skoleklasse er plassert med utgangspunkt i et klassekart, da har elevene faste passer i en periode, bestemt av kontaktlærer. Det som kan skje er at når en elev er borte fra timen, og det er en ledig skolepult, flytter kanskje en annen elev seg til denne plassen. Læreren vet at eleven ikke skal sitte der, men sier det er ok dersom eleven er stille og jobber.

Min vurdering av læreren i dette eksempelet er at han utøver en svak situasjonsbestemt klasseledelse- Lærer vet innerst inne at denne eleven ikke klarer å la være å mase med sidemannen og forstyrrer undervisningen, og dermed akselererer problemet. Hvem eier problemet? Læreren, som har tillatt at dette byttet skjedde. Løsning på problemet er at lærer tar ansvar for rammene for undervisningen i klasserommet. I tillegg må han være konsekvent og bestemt og ikke gi etter for spontane innspill fra elever som ønsker å endre på reglene som er laget.

Klasseledelse er ofte en ensom affære. Det har vært tradisjon i norsk skole at det er min klasse, mitt klasserom og dermed undervisning bak lukkede dører. Det har vært liten tradisjon for å dele erfaringer og utfordringer i forhold til klasseledelse. Mange har også ment at det er vanskelig å kommentere en kollega sin undervisning. Hvordan kan en som kollega bidra til bedre klasseledelse?     

• Alle skoler må ha et sterkt fokus på klasseledelse.
• Mange rektorer og avdelingsledere/inspektører må også bli kurset i skolevandring.
• Ordningen med mentorutdanning for nyutdannede lærere må videreutvikles i alle kommuner.
• Prøve ut og implementere modellen Lesson study, en kollektiv utvikling av undervisningspraksisen.

Alle skoler må ha et sterkt fokus på klasseledelse.

Klasseledelse er et satsingsområde i skolebasert kompetanseutvikling. F.eks. har skoleledelsen ved de ulike skolene i Bergen kommune blitt kurset om dette emnet. Kunnskapen de har fått har de tatt med seg tilbake til arbeidsplassen og formidlet det til sine kolleger. På vår skole har rektor og avdelingslederne snakket en god del om klasseledelse. På avdelingsmøtene (trinnmøtene) har vi diskutert hva god klasseledelse er. Vi har også blitt enige om en del tiltak vi mener er viktig når det gjelder god klasseledelse. Avdelingsleder har tatt dette med seg til ledelsesmøtet med rektor. Deretter har vi som skole blitt enige om en del kjennetegn på klasseledelse.

Mange rektorer og avdelingsledere/inspektører må også bli kurset i skolevandring.

Som en del av klasseledelse har også Bergen kommune satset på skolevandring. Det vil si at rektor og avdelingslederen kommer på besøk til lærerne i klasserommet. Skolevandring ved min skole ble organisert på følgende måte: På forhånd var vi blitt enige om hva de skulle se etter og gode kriterier for en god oppstart av en undervisningstime. Etter at rektor eller avdelingsleder hadde vært på skolevandring, besøkt hver lærer i klasserommet, var det samtale med den enkelte lærer. Etter at det var blitt gjennomført skolevandring med alle lærerne, trakk rektor frem hovedmomentene og de gode eksemplene fra observasjonene.

Ordningen med mentorutdanning for nyutdannede lærere må videreutvikles i alle kommuner.

Ved alle skoler kommer det fra tid til annen nyutdannede lærere. Disse trenger en skolering i alle skolens gjøremål. En viktig del er klasseledelse. Avdelingslederne bør ha et ansvar for de nyutdannede, ha møter med dem for å gjennomgå ulike oppgaver som en nyutdannet lærer vil støte på. Avdelingslederne er ansvarlige både for pedagogisk utvikling og personalet på avdelingen. De blir en mentor for de nyutdannede. Lærere utenfor ledelsen har selvfølgelig også et ansvar for å veilede og hjelpe de nyansatte, både med henhold til undervisningopplegg og klasserutiner. Vi har et felles ansvar for våre kolleger, slik vi også alle har et felles ansvar for alle elevene.

Prøve ut og implementere modellen Lesson study, en kollektiv utvikling av undervisningspraksisen. 

Det siste punktet jeg vil trekke frem er hvordan vi sammen kan videreutvikle vår undervisningspraksis. I modellen Lesson study samarbeider to eller flere lærere ved at de sammen planlegger en undervisningsøkt med sikte på å forbedre undervisningen. Man velger så en av lærerne til å undervise, de andre ser på, noterer og noen filmer. Dette kalles en Research Lesson. Deretter møtes de for å diskutere, se filmen og analysere den. Eventuelt planlegges en ny og forbedret økt som prøves ut av en annen lærer med en annen klasse.

I denne filmen på youtube vises bruk av Lesson study: http://www.hib.no/senter/suf/undervisningspraksis-og-larerprofesjonalitet.asp

I denne boken beskrives bl.a Lesson study: Undervisningspraksis. profesjonalitet i skolen Grimsæth og Hallås, 2013.

Kilder

Grimsæth, G. & Hallås, O. (2013). Undervisningspraksis – Profesjonalitet i skolen. Oslo: Gyldendal Akademiske.

Nordahl, T. (2012). Dette vet vi om klasseledelse. Oslo: Gyldendal Akademiske.

Meld. St. 22 (2010-2011). Motivasjon-Mestring-Muligheter. Ungdomstrinnet. Oslo: Kunnskapsdepartementet.